Trykk “Enter” for å komme videre

Møte med statsråden

Jan Ove Ekeberg og Eystein Hanssen har i dag møtt kulturminister Linda Hofstad Helleland. Statssekretær Bård Folke Fredriksen og representater for embedsverket var også til stede i møtet.

Norske forfattere ga ministeren en orientering om bakgrunnen for ønsket om å etablere en ny fagforening for skjønnlitterære forfattere, og diskuterte hvordan den nye foreningen kan finne sin plass blant skribentorganisasjonene.

I møtet fikk Helleland dette notatet:

Ny fagforening for forfattere i Norge

Sammendrag

Jan Ove Ekeberg, Helle Stensbak og Eystein Hanssen står bak et initiativ om å etablere en ny fagforening for skjønnlitterære forfattere i Norge.

Vår posisjon ble først kunngjort i et opprop i Aftenposten, fredag 15. desember 2017. Oppropet finnes på våre nettsider, og er vedlagt.

Hva vi ønsker

Kjernen i oppropet er retten til å organisere seg. I Norge er dette en selvfølgelig rettighet. Alle forfattere må få denne muligheten, i en forening med forutsigelige og åpne kriterier for medlemskap, uten kvalitetsmessig kollegabedømming.

Foreningen vil arbeide med forfatteres inntekts- og arbeidsforhold, sosiale rettigheter, pensjon, forsikringsordninger og kurs/videreutdanning.

Vi vil også være med å bestemme hvordan vederlagsmidler skal benyttes, både når det gjelder litteraturfeltet i Norge og til de allmennyttige formål som angår våre medlemmer.

Dagens situasjon

Oppsiktsvekkende nok har ikke alle skjønnlitterære forfattere muligheten til å organisere seg i dag, fordi Den norske Forfatterening (DnF) siler søkere i en skjønnsmessig vurdering i ”Det litterære Råd.” 

Setter man Den norske Forfatterforenings medlemstall på 650 opp mot Forfattersentrums katalog på vel 1400 aktive, skjønnlitterære forfattere, er det grunn til å tro at kun et mindretall av forfatterne er organisert.

At så mange skjønnlitterære forfattere står uten muligheter til å delta i diskusjoner og beslutninger om eget fagfelt, er etter vår mening et demokratisk problem. Det skaper også en skjev fordeling av midlene som er tiltenkt dette feltet.

Vårt håp er å opprette en konstruktiv dialog med departementet, slik at vi raskt kan bli en ansvarlig aktør på litteraturfeltet, og en forening som bidrar til profesjonalisering av litteraturfeltet og forfatternes arbeidsdag. Vi sikter naturligvis også mot å bli representert i de komiteer og utvalg som fordeler midler til norsk litteratur og norske forfattere.

Utdypende om dagens situasjon

Det litterære råd

Skjønnlitterære forfattere i Norge har fram til nå hatt kun én mulighet til å organisere seg i en fag- eller interesseforening: Den norske Forfatterforening (DnF).

Vilkårene for medlemskap i DnF er å ha ”utgitt minst to bøker, hvorav ett av litterær verdi”.

Det er Det litterære Råd som foretar vurderingen av den såkalte litterære verdien.

I dokumentet ”Om kvalitetsvurderingen”, som er tilgjengelig på nettsiden for Det litterære Råd, beskrives ”Noen parametere som jevnlig kommer opp i Rådets diskusjon”. Her nevnes språk, blikk, det håndverksmessige, kognitiv verdi, troverdighet, nødvendighet, originalitet, aktualitet og risiko.

I praksis holdes også hele sjangere utenfor. Mest åpenbart er dette med de såkalte ”serieforfatterne”. Landets mest leste forfatter, Frid Ingulstad, har fått sin søknad om medlemskap avslått gjentatte ganger.

Rådet gir ingen begrunnelse for avslag, og dermed heller ikke noen veiledning i hva søkeren bør arbeide med for å slippe inn i foreningen. De som ikke slipper inn har heller ingen mulighet til å påklage avgjørelsen.

Laug

DnF opererer etter det de selv beskriver som ”laugstanken”. På foreningens egne sider skriver leder Heidi Marie Kriznik: ”Men laugstanken er også en del av bildet, og da er det opptakskrav, noe som gjør at det er en terskel for å bli medlem.”

Ordningen med Det litterære Råds kvalitetsvurdering har ført til spekulasjoner og anklager om kameraderi og lignende. Vi mener dette er sløseri med ressurser i en tid hvor det er mange uløste oppgaver på litteraturfeltet.

Et demokratisk problem

I en tid da litteraturfeltet står overfor store utfordringer og flest mulig blant forfatterne burde være organisert og stå sammen, er det et demokratisk problem at kun en beskjeden andel av landets aktive skjønnlitterære forfattere er organisert.

I den forbindelse er det interessant å se hvordan forfattere er organisert i andre land. Her gis tre eksempler fra land som ofte sammenliknes med Norge:

  • Sveriges Författarförbund har forlatt tanken om et laug, og gir alle som har publisert to bøker opptak i foreningen. Det fins også student- og aspirantmedlemskap.
  • Dansk forfatterforening gir opptak til forfattere som har utgitt en bok på et anerkjent forlag, eller som er allment tilgjengelig og som kan ”godkjennes av bestyrelsen”, som det heter.
  • British Society of Authors har opptakskriterier der man skal ha utgitt en bok på et forlag, eller ha utgitt bok selv og solgt 300 eksemplarer i print eller 500 eksemplarer av e-bok, ellers er det også mulig for ”aspiring authors” å melde seg inn og delta på kurs.

DnF er også svært lukket sammenlignet med andre norske kunstnerorganisasjoner på litteraturfeltet. Dramatikerforbundet er nå helt åpent for alle som har fått et verk oppført eller fremført. NFFO, som organiserer faglitterære forfattere og oversettere, er åpen for alle som har publisert 100 sider i artikler eller bøker.

Basert på samtaler med disse og andre foreninger både i Norge og utlandet er vår posisjon at medlemskriteriene bør være enklest mulig, og terskelen for medlemskap lav. Medlemmer bør kunne melde seg inn på nett og få sitt medlemsbevis umiddelbart.

Vi vil også vurdere å lage egne aspirant-medlemskap, støttemedlemskap og andre tilknytningsformer hvis de er formålstjenlige.

Bibliotekvederlagsmidler

Under henvising til Lov om bibliotekvederlag, vil vi på samme måte som andre organisasjoner som representerer forfattere i Norge, søke innflytelse over vår relative andel av bibliotekvederlagsmidlene.

Vi ønsker en konstruktiv dialog med departementet om hvordan dette rent formelt skal foregå, og vil gjerne komme tilbake til dette så snart foreningen er stiftet. Vi håper og antar det skjer innen juni i år. 

Offensiv litteraturpolitikk

Mange viktige saker for forfattere som yrkesgruppe ivaretas ikke godt nok i dag. Dette gjelder ikke minst ny teknologi og de nye inntektsmulighetene dette gir. Formene for skjønnlitterær publisering i sterk endring. Det er også folks lesevaner.

Vi ser derfor at vår forening vil ha en viktig rolle som pådriver for en tidsriktig og offensiv litteraturpolitikk.

På stiftelsesmøtet vil initiativtakerne presentere følgende forslag til formålsparagraf:

Norsk forfatterforbund etableres for å arbeide med skjønnlitterære forfatteres inntekts- og arbeidsforhold, sosiale rettigheter, pensjons- og forsikringsordninger, teknologiutvikling og tilbud om kurs og videreutdanning.

Foreningen skal også arbeide med litteraturpolitikk for å ivareta medlemmenes interesser og norsk litteratur generelt.

Beste hilsen initiativtakerne

Helle Stensbak, Eystein Hansen og Jan Ove Ekeberg

 

Vedlegg

Opprop i Aftenposten, 15. desember 2017-12-28

 

Norske forfattere

Av Helle Stensbak, Jan Ove Ekeberg og Eystein Hanssen

Vi mener det bør opprettes en organisasjon for alle skjønnlitterære forfattere i Norge. En forening med forutsigbare kriterier for medlemskap, som kan organisere alle norske forfattere uavhengig av sjanger. Den nye foreningen kan hete Norske forfattere.

Det er en selvsagt rettighet å kunne organisere seg. ”Den norske Forfatterforening” er en lukket medlemsforening. Så lenge det er slik, må vi som av ulike grunner står utenfor, stifte vår egen organisasjon.

Vi ønsker i første omgang å samle flest mulig forfattere bak dette initiativet. Mange har sluttet seg til allerede.

I løpet av januar 2018 bør det holdes et stiftelsesmøte og velges et interimstyre. Alle som vil delta på dette registrerer seg på Facebook-gruppa til Norske forfattere, eller melder direkte fra til initiativtakerne.

Så må det utarbeides et forslag til vedtekter, herunder kriterier for medlemskap, før det holdes et første årsmøte som vedtar vedtekter og velger et permanent styre. Dette kan trolig finne sted i april, mai.

Så snart organisasjonen er på plass må den ta kontakt med alle relevante parter i vår bransje, med sikte på maksimal representasjon og innflytelse for Norske forfattere i de råd, utvalg, organer og bedrifter som styrer pengene eller på annen måte bestemmer rammevilkårene for vårt yrke. Vi må også arbeide for å bli motpart i forhandlinger med forlagene og deres organisasjon. Norske forfattere vil også kreve innflytelse i fordelingen og forvaltningen av bibliotekvederlagsmidlene, tilsvarende de ordningene som nå gjelder for andre fagforeninger.

Det hadde vært en fordel om alle norske skjønnlitterære forfattere, uavhengig av sjanger, hadde vært samlet i en åpen forening

Det kan også være et mål for Norske forfattere. Den dagen DNF blir en åpen fagorganisasjon kan de to organisasjonene gå sammen.

Men om DNF noen gang blir åpnet vil dette uansett ta tid. Foreningens vedtekter krever at vedtektsendringer må vedtas på to årsmøter. Dette betyr at en slik prosess vil ta minst to år, og den er som kjent ikke påbegynt. Vi snakker altså tidligst om en endring i 2020.

I disse årene vil det skje mye som er avgjørende for vår yrkesgruppe.

Det vil vi ikke sitte og se på. Vi vil delta.

Signaturer:

Agnes Matre Frits de Bourg Liv Margareth Alver
Anne Marie Stamnestrø Gard Sveen May Lis Ruus
Arne Svingen Geir Asbjørn Molland Merete Junker
Asle Skredderberget Geir Tangen Monika Nordland Yndestad
Birger Baug Helle Stensbak Myriam H. Bjerkli
Birger Baug Ingebjørg Berg Holm Oistein Borge
Dorthe Erichsen Jan B. Stene Roar Rastad
Eirik H Sæther Jan Ove Ekeberg Salmund Kyvik
Eirik Wekre Jarle Sten Olsen Sonja Holterman
Erling Greftegreff Jeanette Semb Vidar H. Andersen
Espen Selmer-Torgersen Knut Lindh Ørjan Nordhus Karlsson
Eystein Hanssen Lene Lauritsen Kjølner Øystein Soprano Antonsen